bertenang-tenang

Verba (v)

  1. berbuat sesuatu dgn tenang (tidak tergesa-gesa, tidak gugup, tidak gelisah, dsb)
KBBI III

Kata Dasar

tenang

bertemu duga ~ bertemu lutut ~ bertemu muka ~ bertemu roma ~ bertenaga ~ bertenang-tenang ~ bertendensi ~ bertenggang ~ bertenggang-tenggangan ~ bertenggek ~ bertengger