tergulir

Verba (v)

  1. terguling; tergelincir; tergelimpang
KBBI III

Kata Dasar

gulir

tergugat ~ tergugu-gugu ~ terguguk ~ terguling ~ terguling-guling ~ tergulir ~ tergulung ~ tergulut ~ tergulut-gulut ~ terguncang ~ tergurat