rendong /réndong/

Verba (v)

  1. → terendong
KBBI III
ren·dong /réndong/, te·ren·dong v tersangkut (terlibat) dl perkara; terbawa-bawa: dl perkara korupsi itu, nama beliau ~
rendam ~ rendaman ~ rendang ~ rendemen ~ rendeng ~ rendong ~ renegosiasi ~ renek ~ renes ~ reng ~ rengadean