terkongkong

Verba (v)

  1. terbelenggu (dengan kongkong)
  2. (ki) terkurung, tidak bebas; terkepung (tentang benteng dsb)
KBBI III

Kata Dasar

kongkong

terkocoh-kocoh ~ terkojol-kojol ~ terkokol ~ terkokol-kokol ~ terkokot ~ terkongkong ~ terkontaminasi ~ terkontrol ~ terkooptasi ~ terkoordinasi ~ terkosel-kosel