berjulat

Verba (v)

  1. bersambung berturut-turut; tidak habis-habisnya: ~ tamu datang
KBBI III

Kata Dasar

julat

berjujai ~ berjujuh ~ berjujut-jujutan ~ berjulai ~ berjulai-julai ~ berjulat ~ berjulo-julo ~ berjumat ~ berjumbai ~ berjumbai-jumbai ~ berjumbaian