berjujut-jujutan

Verba (v)

  1. bertarik-tarikan; tarik-menarik (tali dsb); renggut-merenggut (rambut dsb)
KBBI III

Kata Dasar

jujut

berjubel-jubel ~ berjudi ~ berjudul ~ berjujai ~ berjujuh ~ berjujut-jujutan ~ berjulai ~ berjulai-julai ~ berjulat ~ berjulo-julo ~ berjumat